De nye PISA-resultatene viser en tydelig utfordring for norsk skole: Norske 15-åringer presterer nå under OECD-gjennomsnittet i matematikk, lesing og naturfag. Samtidig øker andelen elever på de laveste mestringsnivåene.

Norske elever presterer svakere i matematikk og naturfag

PISA-undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år i regi av OECD og måler kompetansen til 15-åringer innen lesing, matematikk og naturfag. Resultatene brukes blant annet til å sammenligne utviklingen i skolen mellom ulike land.

De norske resultatene fra 2025 viser en tilbakegang sammenlignet med tidligere undersøkelser. Det er særlig bekymringsfullt at utviklingen ikke bare handler om gjennomsnittet: Andelen elever som presterer på de laveste nivåene, har også økt.

Det betyr at flere elever avslutter grunnskolen uten det faglige nivået som trengs for å møte kravene i videre utdanning.

For matematikk og naturfag kan konsekvensene bli tydelige allerede når eleven begynner på videregående. Fagene bygger i stor grad på tidligere kunnskap. Dersom en elev for eksempel ikke har fått et godt grep om brøk, algebra eller grunnleggende problemløsning, kan nye temaer som funksjoner, likninger og derivasjon bli betydelig vanskeligere.

Et faglig hull blir sjelden mindre av seg selv

Matematikk og andre realfag har en egenskap som skiller dem fra mange andre fag: Nye temaer bygger ofte direkte på det eleven allerede skal kunne.

En elev som har lært seg en metode uten å forstå hvorfor den fungerer, kan derfor oppleve at det går greit på én type oppgave, men stopper opp så snart oppgaven er formulert på en litt annen måte.

Det samme gjelder i fysikk og kjemi. For å forstå mer avanserte konsepter må man ha kontroll på grunnleggende matematikk, begreper og problemløsningsstrategier.

Når en elev først har fått noen slike kunnskapshull, kan det derfor bli stadig vanskeligere å henge med når undervisningen går videre.

Hvorfor er individuell oppfølging viktig?

En av utfordringene i skolen er at undervisningen må fungere for mange elever samtidig. Elevene har ulike forkunnskaper, ulike måter å lære på og ulikt tempo.

En lærer kan gi god undervisning til en hel klasse, men har begrenset mulighet til å stoppe opp ved akkurat det ene konseptet én elev ikke forstår, samtidig som resten av klassen skal videre.

Dette er ikke nødvendigvis et spørsmål om kvaliteten på læreren. Det handler også om rammene for undervisningen.

Elever trenger ikke alltid mer undervisning, men riktig undervisning

Når en elev sliter i matematikk, er det lett å tenke at løsningen er å gjøre flere oppgaver. Noen ganger er det riktig. Andre ganger er problemet at eleven mangler forståelse for et helt grunnleggende konsept.

Hvis eleven for eksempel har problemer med andregradslikninger, kan årsaken være manglende forståelse av faktorisering. Problemet kan igjen skyldes at algebraiske uttrykk generelt er vanskelige.

Da hjelper det ikke nødvendigvis å gjøre 20 nye andregradslikninger. Det kan være langt mer effektivt å gå tilbake, finne ut hvor forståelsen stopper opp og bygge kunnskapen opp igjen derfra.

Dette er noe individuell undervisning kan legge spesielt godt til rette for.

Privatundervisning kan gi eleven tid til å forstå

Privatundervisning er ikke en erstatning for skolen, og heller ikke nødvendig for alle elever. For noen kan det likevel være et nyttig supplement når den ordinære undervisningen ikke gir nok tid eller individuell oppfølging.

I én-til-én-undervisning kan undervisningen tilpasses elevens faktiske nivå. Det betyr at man kan bruke ekstra tid på det som er vanskelig, hoppe over det eleven allerede behersker og justere forklaringen dersom den første ikke fungerer.

Det kan være spesielt verdifullt i realfag, hvor små misforståelser kan få store konsekvenser senere i skoleløpet.

Fra pugging til forståelse

Målet med god privatundervisning bør ikke være at eleven bare skal klare neste prøve. Målet bør være å utvikle en forståelse som gjør eleven bedre i stand til å løse nye oppgaver på egen hånd.

En privatlærer kan for eksempel hjelpe eleven med å:

  • identifisere hvilke temaer som skaper problemer
  • gå tilbake til grunnleggende konsepter som mangler
  • forstå hvorfor matematiske metoder fungerer
  • utvikle bedre strategier for problemløsning
  • få hjelp med oppgaver eleven står fast på
  • forberede seg til prøver, eksamen eller videre studier
  • bygge større trygghet i møte med realfaglige oppgaver

For mange elever kan det å få en forklaring tilpasset akkurat deres spørsmål være forskjellen mellom «jeg skjønner ikke dette» og «nå gir det mening».

Slik kan Realfagshjelpen hjelpe

Hos Realfagshjelpen er all undervisning én-til-én og tilpasset den enkelte elev. Det gjør det mulig å ta utgangspunkt i hva eleven faktisk kan, fremfor å følge et fast opplegg der alle skal gjennom det samme på samme tid.

En elev som har falt bak i matematikk, kan for eksempel bruke undervisningen til å tette konkrete kunnskapshull. En annen elev kan trenge hjelp til å forstå fysikk på videregående nivå, mens en tredje ønsker ekstra utfordringer for å strekke seg faglig.

Undervisningen kan tilpasses både nivå, mål og tempo.

Realfagshjelpen tilbyr privatundervisning i blant annet matematikk, fysikk, kjemi og biologi for elever på grunnskolen, videregående, universitet og for privatister.

Målet er at eleven skal klare mer på egen hånd

Den beste privatundervisningen bør gradvis gjøre eleven mindre avhengig av hjelp.

Derfor handler undervisningen ikke bare om å forklare hvordan man løser en bestemt oppgave. En viktig del er å utvikle forståelse og arbeidsmetoder som eleven kan ta med seg videre.

Når eleven etter hvert kan kjenne igjen problemstillinger, velge riktig fremgangsmåte og oppdage egne feil, har undervisningen gitt noe som varer lenger enn resultatet på én prøve.

PISA-resultatene viser en større utfordring – men også hva vi kan gjøre lokalt

De nye PISA-tallene er først og fremst et bilde på utviklingen i norsk skole som helhet. De kan ikke fortelle hvorfor én bestemt elev sliter med matematikk eller naturfag, og privatundervisning kan selvfølgelig ikke løse alle utfordringene som norsk skole står overfor.

Men resultatene viser hvor viktig det er å oppdage faglige utfordringer tidlig.

For den enkelte elev trenger ikke løsningen være mer press eller flere timer med skolearbeid. Noen ganger handler det om å få en forklaring som passer bedre, nok tid til å stille spørsmål og hjelp til å finne tilbake til det grunnleggende.

Det er nettopp her individuell oppfølging kan ha en viktig rolle.

Ofte stilte spørsmål om PISA og privatundervisning

Hva er PISA-undersøkelsen?

PISA er en internasjonal undersøkelse i regi av OECD som måler kompetansen til 15-åringer innen lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år og gjør det mulig å sammenligne utviklingen mellom deltakerland.

Hva viser de nye PISA-resultatene for Norge?

Resultatene viser tilbakegang i matematikk, lesing og naturfag sammenlignet med tidligere år. Norge ligger nå under OECD-gjennomsnittet i alle tre fagområder, samtidig som andelen lavtpresterende elever har økt.

Kan privatundervisning hjelpe en elev som sliter i matematikk?

Ja. Individuell undervisning gjør det mulig å identifisere hvilke deler av faget eleven faktisk har problemer med, og tilpasse undervisningen deretter. Det kan for eksempel innebære å gå tilbake til grunnleggende matematikk før man går videre til mer avanserte temaer.

Når kan det være lurt å få privatundervisning?

Det finnes ikke ett riktig tidspunkt. Privatundervisning kan være nyttig både når en elev allerede har faglige problemer, når eleven ønsker å forberede seg til en viktig prøve eller eksamen, eller når eleven ønsker større faglige utfordringer.

Hvem tilbyr Realfagshjelpen privatundervisning til?

Realfagshjelpen tilbyr én-til-én privatundervisning i realfag for elever på grunnskolen, videregående og universitet, samt privatister. Undervisningen tilpasses elevens nivå og mål.

‍

Les mer her: Aftenposten (2026): «Pisa-tallene: Norge er nå under OECD-snittet i alle tre fag».